Hjem > SKEDSMO DRILL > Hva er drill?

HVA ER DRILL?                           

Drill er å uttrykke musikken ved hjelp av kropp og stav, det vil si en kombinasjon av dans- og drilløvelser. Stavteknisk så skal et program inneholde et utvalg av øvelser innen tre ulike drillkategorier:

  • Aerials (staven kastes opp i lufta)
    • Stationary complex (momenter utført "stående" mens staven er i lufta, f.eks. spins. Sjekk ut denne videoen
    • Travelling complex (momenter utført i bevegelse mens staven er i lufta, f.eks. hopp, slå hjul o.l.
  • Rolls (staven ruller uten å bruke hendene til hjelp) - eksempel: Se video
    • Staven kan rulle på albuene, nakken, halsen, munnen, hendene, armene, skuldrene.
  • Contact material (staven er hele tiden i kontakt med kroppens senter, man slipper den ikke)
    • Swings (fra kula), fullhand, fingerdrill, wraps, flips og mellombevegelser

Det som skiller drillgrenene korpsdrill og sportdrill er at sportsdrillen har turnmomenter med i sine program. Det kan sammenlignes med RS (rytmisk sportsgymnastikk), bare at man bruker en drillstav som redskap. Sportsdrill ligger under Norges Gymnastikk- og Turnforbund, og inneholder drilltekniske momenter og øvelser hentet fra ballett og turn. Korpsdrill har satset mye på innhold og variasjon i dans; både jazz, klassisk, moderne og innslag av funk, selskapsdans og riverdance. En driller trenger styrke, koordinasjon, balanse, utholdenhet, rytme og uttrykksevne. Finmotorikken trengs for å bli dyktig stavteknisk. All bakgrunn innen dans er en fordel dersom du har lyst til å være med i drillgruppa.

I Norge kan man konkurrere i fire forskjellige kategorier:

Drilldans - eksempel: video og video og video
Paradedrill - eksempel:
Pom pons - eksempel: video og video og video
Show - eksempel:I EM og VM kan man også konkurrere i:
Twirling (Stillestående, teknisk program der tempo er viktig) - eksempel: video
2-baton - eksempel: video
Bannières - eksempel:
X-strut - eksempel:
Show corps -  eksempel: video

Man kan konkurrere i følgende klasser:
Solo
(kun drilldans og evt. twirling og 2-baton i verdenssammenheng) - eksempel: video og video
Duett (kun drilldans og evt. twirling i verdenssammenheng) - eksempel: video
Tropp (alle 4 kategorier) - jf. eksemplene ovenfor

Drillutstyr
Drillstaver, flagg, pom pons (dusker) og lysstaver er redskaper de fleste drillere har vært innom. I tillegg kan vimpler, flammestaver og andre instrumenter som f.eks. hatter, paraplyer, bruskasser, stoler o.l. kan brukes i programmer. Man kommer langt med fantasi og kreativitet. Det vanligste er drilling med 1 stav, men man kan også drille med både 2 (video) og 3 staver (video) (sjonglering). Noen har også prøvd seg på triks med 4 staver (video)
Annet utstyr som trengs i drill, er gode sko. Støtdemping og en god og stødig såle til spins (piruetter), som hverken glir for lett eller sitter fast i golvet. Mange har jazz sneakers, drillsko eller myke ballettsko.

Drillens historie

Drill i den store verden Moderne drill så man første gang I USA i 1932 og det ble da kalt "Pep Squads", sterkt inspirert av militær sluttet orden på fotballbaner som pauseunderholdning. På 1950-tallet ble opplæring også gitt på skolene og drillkonkurranser ble holdt i hele USA. Nesten alle land i verden har nå drill og det arrangeres både NM, EM og VM i drill.

Drill er selvsagt eldre enn dette.
Thailand og Arabia hadde "drilldansere" langt tilbake i tid, danserne kastet og drillet våpen, pinner, kniver eller fakler. På stillehavsøya Samoa har lokalbefolkningen også holdt drilløvelser med våpen og andre gjenstander. Drill i Norge Til Norge kom drillen på 50-tallet og Bjølsen ungdomskorps fra Oslo sies å være det første korpset som hadde drill i Norge. Korpset deltok i 17. mai-toget i Oslo med drill allerede i 1959. Bispehaugen var også godt etablerte da de holdt oppvisning for gispende tilskuere på Landsstevnet i 1964. Det første organiserte drillkurset for instruktører ble holdt i Romerike krets av Norges Musikkorps Forbund med 11 deltagere sommeren 1978. I 1979 ble det holdt to landsomfattende kurs med en amerikansk instruktør. Korpsdrill har satset mye på innhold og variasjon i dans; både jazz, klassisk, moderne og innslag av funk, selskapsdans og riverdance. En driller trenger styrke, koordinasjon, balanse, utholdenhet, rytme og uttrykksevne. Finmotorikken trengs for å bli dyktig stavteknisk.