OBO                               <TILBAKE

 

Oboen hører til blant treblåsinstrumentene.

Obo er et forholdsvis sjeldent instrument, og det er ikke så mange korps som har obo med i besetningen sin.

For å få lyd i en obo må en ha et dobbelt rørblad. Disse doble rørbladene kan være ganske tunge å blåse i, og det er viktig å lære rett teknikk om en vil begynne å spille obo.

Ulike toner får en på oboen ved å tette eller åpne klaffer.

Her kan du høre en obo

 

Obo: 

Oboen er nesten 60 cm. lang. Den var et av de første treblåsinstrumentene som fikk fast plass i symfoniorkeseteret.

Oboen er et svært stabilt instrument og blir ofte brukt  til å stemme etter i samspillsituasjoner.

 

 

Litt historikk:

Oboen sin utvikling ser ut til å ha sine røtter i middelalderen.
Utviklingen har kommet fra et tidlig instrument som ble kallt "shawm". Fra dette instrumentet ble det utviklet det franske "hoboy" som kommer av ord som betyr høy, sterk eller "bråkete" tre.

Jean Hotteterre er den som har fått mye av æren for utviklingen av oboen. På midten av 1600-tallet gjorde han og andre franskmenn endringer som gav musikantene mye bedre kontroll over lyden fra instrumentet. Lyden ble på denne måten finere, og oboen ble et mer anerkjent instrument. På 1800-tallet fortsatte utviklingen i Tyskland og i Frankrike, og det er i disse landene de største endringene på oboen har blitt utført etter denne tid.

Fra slutten av 1700-tallet og utover på 1800-tallet ble klaffesystemet stadig utviklet til det systemet oboen har i dag.

<TILBAKE