Hjem > SKEDSMO SKOLEMUSIKK > Slagverk

SLAGVERK                      <TILBAKE

Slagverk eller perkusjon er instrumentene en slår på for å lage lyd. 

En tenker vel ofte på trommer, og kanskje spesielt på trommesett, når en hører ordet slagverk,
men slagverkerne spiller også på andre rytmeinstrumenter og på melodisk slagverk, der en
kan spille melodi, ikke bare rytme.

Her kan du høre forskjellige slagverksinstrumenter

Det er svært mange instrumenter som kan brukes i slagverkgruppen. De er her delt opp i tre forskjellige grupper.

Trommer- Melodisk perkusjon - Rytmeinstrumenter

 

TROMMER

 

Tromme er en fellesnevner for de instrumentene som har et trommeskinn festet til en resonator som forsterker lyden.
Det finnes enormt mange ulike typer trommer rundt omkring i verden. De som er med i denne oversikten er bare et lite utvalg.

 

Trommesett
Skarptromme
Stortromme/Basstromme
Pauker
Bongos
Congas

 

Trommesett: 

Et trommesett er en sammensetning av flere ulike trommer og cymbaler, satt sammen på en slik måte at en person kan bruke hele settet på en gang.
Trommesettet ble utviklet i 1930-årene. 
Hvor mye som er med i trommesettet kan variere. "Minstekravet" som er satt for å kunne kalle det et trommesett er skarptromme, basstromme og en cymbal. Ofte har trommesettene mye mer utstyr, som f.eks. tam-tam-trommer og flere ulike cymbaler som hi-hat, ridecymbal og crash cymbal.

 

Skarptromme: 

Skarptromma ble montert horisontalt på et stativ, eventuelt i sele ved marsjering. En bruker to trestikker til å slå på tromma med. På undersiden av tromma er det montert metalltråder som kan kobles på eller av. Når disse trådene er påkoblet får en en karakteristisk "smatrende" lyd.

 

Stortromme/Basstromme: 

Basstromma står oftest montert vertikalt. Oftest blir det brukt ei klubbe med mykt hode til å slå med, i noen tilfeller blir det brukt to slike klubber.
Størrelsen på trommene varierer, oftest har de en diameter mellom 60 og 100 cm.

 

Pauker: 

Pauka består av en metallkjele eller -gryte med et trommeskinn av  plast eller kalveskinn.
Moderne pauker har en pedal som brukes til å stemme paukene og til å forandre tonen pauka lager. Det er svært vanskelig å stemme ei pauke, det blir ofte veldig omtrentlig.
Som oftest blir det brukt to eller flere pauker sammtidig så en har flere toner å velge mellom. Paukene har ofte en størrelse på 48 - 81 cm.
Instrumentet kom til vesten fra Tyrkia via Ungarn på 1400-tallet.

 

Bongos: 

Her kan du høre noen spille bongos

Bongos er latinamerikanske trommer. De kom til vesten, og dermed etter hvert inn i korpsene fra 1940-årene.

Bongotrommene blir som oftest brukt i par, der de to trommene har litt ulik tone, og størrelse. Vanligvis har bongotrommene en diameter på 15 - 20 cm.

 

Congas: 

Her kan du høre congas

Congatrommene kommer fra Latin-Amerika. Til vesten kom de omtrent samtidig som bongotrommene, fra1940- årene. 

Congas blir som regel brukt parvis.
Trommene har et tykt skinn som er hardt spent.

Congas er kjegleformet. De er ca.en meter høye, og har en diameter på ca. 25 cm.

MELODISK PERKUSJON    <TILBAKE

 

Melodisk perkusjon er instrumenter i slagverksgruppa som en kan spille melodi på, og ikke bare rytme. De fleste av disse instrumentene er i dag kromatiske, med en oppbygging som ligner pianoet.

 

Xylofon
Klokkespill
Lyre
Rørklokker

 

Xylofon: 

Slik låter en Xylofon

Xylofonen har to rekker med trebarer som en slår på for å få lyd. Oppbyggingen er som pianoet, der den ene rekken barer tilsvarer de hvite, den andre de svarte tangentene.
Xylofonen ble populær i Europa på 1700-tallet.

 

Klokkespill: 

Klokkespillet er bygd opp av to rekker med metallbarer. Disse er ordnet som pianoet, der den ene rekken tilsvarer pianoet sine hvite tangenter, den andre rekken de svarte tangentene.
Klokkespillet ble kjent i Europa på 1700-tallet, men kom ikke særlig i bruk før midt på 1800-tallet.

 

Lyre: 

Lyra kan sammenlignes med klokkespillet i oppbygging. Den har metallbarer som er oppbygd på samme måten som klokkespillet. Lyra er derimot litt mindre og har en annen form, noe som gjør at den lettere kan tas med ut, f.eks. når korpset skal ut å marsjere.

 

Rørklokker: 

Rørklokker oppstod etter et behov for et instrument som kunne etterligne kirkeklokker. Siden midt på 1800-tallet har en derfor hatt dette instrumentet som har hengende metallrør av ulik lengde, og dermed ulik tonehøyde.
Etter hvert fikk en et rør for hver tone, og i dag er rørklokkene ordnet som pianoet med to rekker som tilsvarer tonene på de svarte og hvite tangentene.
Rørklokkene i dag er laget av stål, og en bruker en klubbe av tre, i noen tilfeller kledd med lær, til å slå med.

RYTMEINSTRUMENTER     <TILBAKE

 

Rytmeinstrumenter finnes det et utrolig stort utvalg av. En kan bruke enormt mange ulike ting til å lage rytme med. Komponister har gjennom tidene lagt opp til bruk av alt fra ambolter til skrivemaskiner for å få ulike effekter, bare fantasien setter grenser.

I denne oversikten er mange av de mest vanlige rytmeinstrumentene med, men det er umulig å få med alle.

 

Claves / Rytmepinner- Kastanjetter- Cymbaler- Maracas- Raspetre- Tamburin- Triangel- Bjeller- Treblokk- Slapstick- Cabasa- Gong- Vibraslap

 

Claves/Rytmepinner: 

Claves, eller rytmepinner som de blir kalt på norsk, er to pinner av hardt tre som gir lyd ved at de blir slått mot hverandre. Vanligvis er pinnene 20 - 25 cm. lange. Instrumentet ble utviklet på Cuba, trolig av afrikanske slaver, på 1800-tallet.

 

Kastanjetter: 

Kastanjettene består av to skålformede trestykker som er festet sammen. Lyd får en ved å slå disse delene sammen.
Kastanjettene er som regel fra 2,5 til 5 cm. store. Opphavet til kastanjettene er litt usikkert, trolig kom de fra Egypt eller Hellas, men instrumentet ble videreutviklet dit det er i dag i Spania.

 

Cymbaler: 

Cymbaler er metalltallerkner i forskjellige størrelser. Lyd får en ved å slå på cymbalen med ei stikke eller slå to cymbaler mot hverandre. I begge tilfeller blir det vibrasjoner i cymbalene som fører til lyd. Cymbalen har en svak krumming i formen, og er litt høyere på midten der håndtaket er festet.
Vanligvis er cymbalene mellom 35 og 55 cm. store.

Cymbalene kommer fra Assyria / Irak og kom til vesten via Tyrkia på 1800-tallet.

 

Maracas: 

Maracas lager lyd ved at du rister på dem. Maracas hører sammen i par som har litt ulik tone. Opphavet til maracas finner man i Latin-Amerika.

 

Raspetre: 

Raspetreet, eller guiroen, har rifler i overflaten, noe som gjør at det kommer lyd når en drar en hard trebit over den. Ofte blir lyden forsterka  ved å ha hullrom i instrumentet. Det mest kjente raspetreet heter guiro.

Guiroen er vanligvis ca. 41 cm. lang. Opprinnelsen til instrumentet finner vi i Latin- og Sør-Amerika.

 

Tamburin: 

Tamburinen er kjent helt tilbake til Bibelske tider. Den stammer trolig fra Egypt eller Irak. Tamburinen er en ramme som har et skinn over seg, og således kan brukes som en tromme og / eller bjeller som en kan bruke til å lage raslelyder.

 

Triangel: 

Triangel består av en rund stålstav som er bøyd i tre like lange deler med et hjørne åpent. Triangel forekommer i mange forskjellige størrelser. En spiller på triangelet ved å slå med en eller to stålstaver enten utenpå triangelet eller inne i et hjørne.

 

Bjeller:  

Bjeller finnes i mange ulike utgaver og utforminger. Det finnes enkle bjeller som bare kan lage en tone, og det finnes bjeller som er festet sammen. Et eksempel på det siste er kuge. Kuge har to bjeller som er festet sammen og de to bjellene har forskjellig tone. Instrumentet er ca.28 cm. langt. Kuga stammer fra Hausafolket i Niger eller Nigeria

 

Treblokk: 

Treblokkene får en lyd på ved å slå på de med ei stikke. Hull i treblokka sørger da for ressonans.
Treblokkene er vanligvis opp til 18 cm. lange. Instrumenetet kom opprinnelig fra Kina.

 

Slapstick:

Dette instrumentet består av to trestikker som er festet sammen i den ene enden og litt adskilte i den andre enden. Lyden får en ved at de to trestikkene slår mot hverandre. Lyden en får er et skarpt smell.

 

Cabasa:

 

Gong:

Gong er et viktig tradisjonsinstrument  fra Sørøst-Asia. Gongen er ei stor, rund metallplate, vanligvis bronseplate, festet til et stativ. Opprinnelig ble det ofte brukt mange gonger med forskjellige toner, men i orkester- og korps- tradisjon blir det vanligvis bare brukt en stor gong.
En slår på gongen med ei kraftig klubbe kledd med filt eller lær.

 


Vibraslap:

Vibraslap kommer fra Latin-Amerika.

<TILBAKE